Digital tjenesteutvikling - sju ufravikelige prinsipper

Vinh Nguyen

Head of business development

Publisert 21.12.2023

Oppdatert 29.01.2024

20 min lesetid

Digital tjenesteutvikling handler om mye mer enn bare teknologi. Det er en helhetlig prosess i bedriften din, hvor hele organisasjonen og målene deres integreres i strategisk planlegging, kundeverdi, målrettet bruk av teknologi, kontinuerlig tilpasning og innovasjon.

Med andre ord er digital tjenesteutvikling forretningsutvikling. Derfor er det noen aspekter du trenger å ha med deg når du skal rulle ut dette i sjappa di:

Hovedmålet med digital tjenesteutvikling er ikke bare å skape nye teknologiske løsninger for tjenesten deres, men også å støtte og videreutvikle forretningsmål. Det handler om å forstå hvordan teknologi kan brukes til å skape verdi for både selskapet og kundene.

Det er essensielt å starte med en klar forståelse av forretningsmålene. Dette betyr blant annet å identifisere kjernekompetanser dere har internt, forstå markedet og anerkjenne kundenes behov. Med en veldefinert strategi setter dere retningen og bruker ressursene effektivt.

Du bør etablere spesifikke mål og nøkkelindikatorer (KPI-er) for å måle fremgangen og suksessen til tjenesten. Dette kan være mål som brukeradopsjon, inntektsvekst eller kundetilfredshet. KPI-er hjelper teamet med å holde fokus og justere kursen ved behov.

Digital tjenesteutvikling må alltid være rettet mot å skape verdi for kunden. Dette krever at du forstår kundens smerteområder og preferanser. Markedstilpasning betyr også å være responsiv til endringer i markedet og kundenes atferd. At du følger med, rett og slett.

Teknologien bør ses på som et verktøy for å muliggjøre forretningsmål, ikke som et mål i seg selv. Det handler om å bruke teknologi på en måte som støtter bedriftens strategiske mål og forbedrer kundenes opplevelse.

Risikostyring er en viktig del av digital tjenesteutvikling. Det handler om å balansere behovet for innovasjon og å opprettholde stabilitet og sikkerhet i de digitale tjenestene.

For å få til en effektiv digital tjenesteutvikling, trengs det et sterkt lederskap og samarbeid på tvers av ulike avdelinger. Det kan være avdelingene innen IT, markedsføring, salg, kundeservice, og andre relevante områder.

Samarbeid på tvers av disipliner skaper suksess i digital tjenesteutvikling ved å kombinere kompetanse, perspektiver og erfaringer. Dette leder til mer innovative, brukervennlige og effektive digitale løsninger.

Et tverrfaglig team kan tilby mer forståelse av både problemene og mulige løsninger, og dermed bidra til å skape mer robuste og innovative digitale tjenester.

• Ulike perspektiver: Når folk fra ulike fagfelt – som teknologi, design, markedsføring og brukeropplevelse – samarbeider, kommer de med ulike perspektiver. Dette kan føre til mer kreative og omfattende løsninger.
• Mer innovasjon: Det er ofte i skjæringspunktet mellom ulike fagfelt at innovasjon skjer. Ved å kombinere kunnskap fra alle feltene, finner teamet unike løsninger som et mer homogent team kanskje ikke ville oppdaget.
• Bedre forståelse av brukerbehov: Et tverrfaglig team kan forstå og adressere brukernes behov bedre. Dette er fordi de ser problemstillingene fra forskjellige vinkler, og kan dermed identifisere behov og løsninger som kanskje ikke er åpenbare for et team med ensartet bakgrunn.
• Effektiv problemløsning: Med ulike ferdigheter og erfaringer kan et tverrfaglig team raskere identifisere og løse problemer. Dette er spesielt viktig i et raskt skiftende digitalt miljø, hvor fleksibilitet og hurtighet er nøkkelen til suksess.
• Bedre kommunikasjon og læring: Å samarbeide i et tverrfaglig team gir også læring og forbedring av kommunikasjonsevner. Ansatte lærer av hverandres fagområder og metoder. Dette beriker deres egen forståelse og bidrar til personlig og profesjonell vekst.

• Riktige folq sammen: Velg folk til teamet basert på en blanding av kompetanse og erfaringer. Det er viktig at hver person anerkjennes for sin unike ekspertise og perspektiv.
• Fremme samarbeid: Lag en kultur hvor det å samarbeide og dele kunnskap er i høysete. Dette kan dere gjøre med regelmessige møter der folk diskuterer prosjektet fra sine respektive synspunkter.
• Felles målsetting: Selv om folka har ulik bakgrunn, er det viktig at hele teamet jobber mot et felles mål. Da jobber alle i samme retning og med samme formål.
• Tilrettelegging for kreativitet: Gi rom for kreativ tenkning og innovasjon. Oppmuntre til brainstorming og idéutveksling uten forhåndsdefinerte begrensninger.
• Konflikthåndtering: Noen ganger kan tverrfaglige team støte på konflikter på grunn av ulike synspunkter og tilnærminger. Da er det viktig at dere har klare prosesser for konflikthåndtering og beslutningstaking.

Ved å implementere en resultatorientert tilnærming, blir den digitale tjenesten deres tett knyttet til både brukernes behov og forretningsmålene deres. Dette betyr at dere må sette opp spesifikke, målbare og relevante resultater.

Hang-ups på fiffige funksjoner eller egenskaper i tjenesten må derfor vike. Dette prinsippet understreker hvor viktig det er å ha et klart bilde av hvordan suksess ser ut for prosjektet og hvordan dette kan måles.

• Brukerfokus: Med fokus på resultatet, sørger dere for at utviklingen av tjenesten er rettet mot brukernes behov og ønsker. Dette fører til produkter som er mer relevante og verdifulle for sluttbrukeren.
• Fleksibilitet og innovasjon: Når dere fokuserer på resultatet fremfor spesifikke funksjoner, åpner det opp for mer kreativitet og innovasjon i utviklingsprosessen. Folka i teamet får mulighet til å tenke utradisjonelt og eksperimentere med ulike løsninger for å nå målene.
• Effektiv ressursbruk: En resultatorientert tilnærming hjelper teamet med å prioritere de mest kritiske aspektene ved utviklingen. Dette fører til mer effektiv bruk av tid og ressurser.

• Sette klare mål: Definer klare, spesifikke og målbare mål for hva tjenesten skal oppnå. Dette kan inkludere forbedring av brukeropplevelse, økt salg, forbedring i kundetilfredshet, osv.
• Måling og analyse: Etablere systemer for å måle fremgang mot disse målene. Bruk dataanalyse og brukerfeedback for å forstå effekten av ulike funksjoner og endringer.
• Iterativ utvikling: Bruk en iterativ utviklingsprosess hvor teamet kontinuerlig tilpasser og forbedrer tjenesten etter tilbakemeldinger og målinger. Test ulike hypoteser, gjennomfør brukertester og analyser brukerdata.
• Tverrfaglig samarbeid: Legg til rette for tverrfaglig samarbeid for å sikre at ulike perspektiver og ekspertise blir tatt med i utviklingsprosessen av tjenesten.

• En nettbutikk kan ha som mål å øke konverteringsraten. I stedet for å bare legge til nye funksjoner, kan teamet eksperimentere med ulike brukergrensesnitt, personalisering og brukeropplevelser for å finne ut hva som fungerer best for å få flere leads/salg på en gitt landingsside.
• En app-utvikler kan fokusere på forbedret brukertilfredshet. Ved å innhente og analysere brukerfeedback, kan teamet gjøre iterasjoner på produktet for å forbedre brukeropplevelsen.

Å sette brukerens behov i sentrum er et fundamentalt prinsipp i digital tjenesteutvikling. Dette prinsippet handler om å forstå og prioritere de faktiske behovene til de som skal bruke tjenesten, og designe løsninger rundt disse behovene for å sikre relevans og verdi. Her er noen nøkkelaspekter:

For å kunne sette brukerens behov i sentrum, må utviklingsteamet først forstå hvem brukerne er. Dette går ut på å kjenne til deres bakgrunn, preferanser, atferdsmønstre og utfordringer. Bruk av personaer og brukerreiser kan være effektive verktøy for å illustrere og forstå brukernes perspektiver og behov.

Brukerundersøkelser, intervjuer og fokusgrupper er sentrale metoder for å samle innsikt direkte fra brukerne. Dette gir verdifulle data om brukernes behov, ønsker og smertepunkter, som igjen kan brukes til å forme tjenesten.

Regelmessig testing med faktiske brukere er avgjørende for å finne ut hvordan tjenesten oppfattes og brukes. Brukertesting kan avsløre problemer og muligheter for forbedring, som ikke alltid er tydelige for utviklere eller designere.

God brukeropplevelse er key i en vellykket digital tjeneste. Med intuitiv og brukervennlig grensesnitt, tilgjengelighet (altså UU-tilpasset) og UX-design som tar hensyn til alle aspekter av brukerens interaksjon med tjenesten – fra navigasjon til visuelle elementer og tilbakemeldinger – øker du sannsynligheten for at brukeropplevelsen er så god at brukerne velger nettopp deres tjeneste igjen.

Tjenesten må være tilgjengelig og brukervennlig på forskjellige enheter og for personer med ulike evner. Dette betyr at designet skal være responsivt, og tjenesten skal være tilgjengelig for alle brukere, inkludert de med funksjonsnedsettelser, som svaksynthet og blidhet.

Bruker-feedback er en verdifull kilde til forbedring. Tjenesten bør kontinuerlig testes og oppdateres etter tilbakemeldinger fra brukerne. Dette sikrer at tjenesten forblir relevant og nyttig over tid.

Å sette brukerens behov i sentrum er ikke en engangsaktivitet, men en kontinuerlig prosess. Det krever at teamet holder seg oppdatert på endringer i brukernes behov og forventninger, og tilpasser tjenesten deretter. Ved å prioritere brukerens behov sikrer dere at den digitale tjenesten ikke bare blir teknologisk avansert, men også meningsfull og verdsatt av de som bruker den.

Kontinuerlig kundeinvolvering og testing er viktig for suksessen til digital tjenesteutvikling. Involverer du sluttbrukere i utviklingsprosessen, har du startet i riktig ende. Ved å sette brukernes behov i fokus, sikre dere en iterativ utviklingsprosess, og bruke feedback aktivt, kan bedriften din skape mer relevante, brukervennlige og vellykkede digitale produkter og tjenester.

Som nevnt tidligere er det avgjørende å sette brukernes behov og smertepunkter i sentrum, for å lykkes med å lage en digital tjeneste. Dette krever direkte engasjement med brukerne gjennom intervjuer, spørreundersøkelser, brukertesting og andre metoder for kartlegging.

• Prototyping og testing: Å utvikle prototyper og teste dem tidlig med ekte brukere, gjør at dere samler inn feedback så tidlig som mulig. Da får dere identifisere feil, misforståelser og forbedringsområder før produktet blir fullstendig utviklet.
• Agil metodikk: Ved å bruke en agil utviklingsmetodikk, kan teamet raskt reagere på tilbakemeldinger og gjøre nødvendige justeringer. Dette bidrar til en mer brukersentrert produktutvikling.

• Sette opp “feedback loops”: Regelmessig innsamling av bruker-feedback gjennom forskjellige kanaler, som brukerfora, sosiale medier og direkte brukertester, er kritisk. Denne typen målinger driver også kartleggingen ved neste punkt, derav “loops”.
• Respons på bruker-feedback: Det er ikke nok å bare samle inn feedback; teamet må også aktivt agere på den. Dette kan inkludere å tilpasse design, endre funksjoner eller legge til nye elementer basert på hva brukerne ønsker eller trenger.

• Bruk av analyseverktøy: Digitale verktøy og analyser kan gi verdifull innsikt i hvordan brukerne interagerer med tjenesten. Dette inkluderer data om brukermønstre, klikkrater, tid brukt på siden eller i tjenesten og mer.
• Kontinuerlig forbedring: Datainnsikten bruker dere til å gjøre kontinuerlige forbedringer i produktet. Dette sikrer at tjenesten utvikler seg i tråd med brukernes behov og markedsutviklingen.

Fordeler med å involvere brukere

• Treffsikre produkter: Det er mer sannsynlig at produktet eller tjenesten deres møter de faktiske behovene til brukerne, når dere involverer brukerne i utviklingsprosssen.
• Økt brukertilfredshet: Når du tilpasser tjenesten etter bruker-feedback, har tjenesten økt sannsynlighet til å ha høyere brukertilfredshet.

Utfordringer

• Ressursintensivt: Det krever tid og ressurser med kontinuerlig brukerinvolvering. Å balansere behovet for omfattende brukerinvolvering med begrensede ressurser kan være utfordrende.
• Prioritering av feedback: Å bestemme hvilken feedback som skal prioriteres for implementering kan være sammensatt, særlig når ulike brukere gjerne har motstridende behov eller ønsker.

Agile og iterative utviklingsprosesser er kraftfulle tilnærminger i digital tjenesteutvikling. De fremmer fleksibilitet, brukerfokus og kontinuerlig forbedring. Ved å omfavne denne tilnærmingen kan dere utvikle høykvalitets digitale tjenester som er tilpasset raskt skiftende brukerbehov og teknologiske trender.

Agile metodikker, som Scrum og Kanban, fokuserer på å bryte ned store prosjekter i mindre, håndterbare deler. Disse metodene legger opp til regelmessige møter (som daglige stand-ups, sprint planlegging, og retrospektiver) for å sikre kontinuerlig kommunikasjon og tilpasning til endringer.

Iterative utviklingssykluser, eller "sprints", er korte perioder (vanligvis 2-4 uker) hvor spesifikke målsetninger og funksjoner utvikles. Etter hver sprint blir det nye produktet eller funksjonen vurdert, og tilbakemeldinger samles inn til den neste utviklingssyklusen.

I en agil og iterativ prosess involverer du brukerne aktivt gjennom hele utviklingsprosessen. På den måten sørger du for at produktet eller tjenesten utvikles i tråd med brukernes behov og forventninger. Bruker-feedback samler du kontinuerlig inn og bruker det til å justere og forbedre tjenesten.

Fordeler med agile og iterative metoder

• Fleksibilitet og tilpasningsevne: Lar teamet raskt tilpasse seg endringer i prosjektets krav eller markedsforhold.
• Risikohåndtering: Ved å utvikle i små iterasjoner, kan potensielle feil og problemer identifiseres og løses tidlig i prosessen.
• Forbedret produktkvalitet: Kontinuerlig testing og tilbakemelding fører til høyere kvalitet og bedre tilpasning til brukernes behov.
• Økt team-engasjement: Agile metoder fremmer en samarbeidskultur og gir teammedlemmer en følelse av eierskap til prosjektet.

Utfordringer og overveielser

• Behov for kultur- og tankeendring: Overgangen til en agil og iterativ tilnærming krever en endring i tankesett hos alle involverte, inkludert ledelsen.
• Ressursallokering og planlegging: Agile prosjekter kan være utfordrende å planlegge og budsjettere, da kravene kan endre seg underveis.
• Teamdynamikk og samarbeid: Effektivt samarbeid og kommunikasjon er nødvendig for å maksimere fordelene med agile metoder.

Agile og iterative utviklingsprosesser er kraftfulle tilnærminger i digital tjenesteutvikling. De fremmer fleksibilitet, brukerfokus, og kontinuerlig forbedring. Ved å omfavne denne tilnærmingen kan organisasjoner utvikle høykvalitets digitale tjenester som er tilpasset raskt skiftende brukerbehov og teknologiske trender.

Datadrevet beslutningstaking i digital tjenesteutvikling er ikke bare en teknisk øvelse. Det er en strategisk tilnærming som integrerer teknologi, forretningsstrategi og brukerforståelse for å skape robuste, brukerorienterte og fremtidsrettede digitale tjenester.

• Samle inn data: Det første trinnet er å samle inn relevante data. Dette kan være fra brukerinteraksjoner, transaksjonsdata, tilbakemeldinger og brukeratferd.
• Analyseverktøy: Bruk av avanserte analyseverktøy og teknikker som data mining og maskinlæring hjelper til med å tolke disse dataene effektivt.

• Teste og validere hypoteser: Data brukes til å teste hypoteser om brukerpreferanser og atferd. Dette kan forme utviklingen av tjenesten som svarer på de reelle behovene til brukerne.
• Iterative eksperimenter: Gjennomføre A/B-testing og andre eksperimenter for å kontinuerlig forbedre og tilpasse tjenesten basert på brukerdata.

• Markedstrender: Når du analyserer data, får du hjelp til å identifisere potensielle risikoer og utfordringer før de blir kritiske.
• Proaktiv tilpasning: Bedriften deres kan proaktivt tilpasse deres tjeneste(r) i takt med at nye trender og brukerbehov oppstår.

• Forutse risikoer: Når du analyserer data, får du hjelp til å identifisere potensielle risikoer og utfordringer før de blir kritiske.
• Datadrevne beslutninger: Når du tar beslutninger ut ifra dataanalyse, kan du redusere risiko og forbedre sannsynligheten for suksess i bedriften din.

• Målrettet utvikling: Data hjelper deg med å identifisere hvor i tjenesten dere trenger forbedring eller utvidelse.
• KPIer og ytelsesmåling: Du kan måle suksessen til tjenesten deres ved å bruke nøkkelindikatorer (KPI-er) basert på data.

• Dokumentasjon av beslutningsprosesser: Lagring og analyse av data sikrer at beslutningsprosesser er transparente og ansvarlige.
• Etisk bruk av data: Det er også viktig å vurdere personvern og etiske aspekter når du samler inn og bruker data.

Ved å bruke data, kan bedriften din forutse og tilpasse seg fremtidige endringer og utfordringer. Denne tilnærmingen sikrer at alle beslutninger – fra strategisk planlegging til daglig drift – er basert på faktiske data og analyser. Dette bidrar til å øke effektiviteten og suksessen til deres digitale tjeneste.