Fleksibilitet og frihet til folket

Den siste tiden har flere arbeidsplasser slått seg på brystet og smykket seg med fire dagers arbeidsuke. I motsatt fall har flere arbeidstakere gått ut i mediene og belyst hvor herlig det er med fleksibiliteten som følger med det å kun jobbe fire dager i uka, og hvordan AI gjør fredagsarbeidet slik robotstøvsugeren tar helgevasken. Andre har gått ut i media for å ytre ønsket og behovet for noe tilsvarende. Men hva er egentlig greia med fire dagers arbeidsuke?

Vi må nok skuffe deg som tror at fire dagers arbeidsuke blir den nye normen. Ikke er det noe mange arbeidsgivere og -takere roper hurra for, og heller ikke er det gjennomførbart i stor skala. Samfunnet vårt vil bryte sammen, og selskaper og arbeidsplasser vil gå ad undas. For noen heldige kan dette likevel være en farbar vei. Det er en grunn til at eksemplene vi stort sett hører om, er fra små organisasjoner med stor grad av autonomi der fleksibilitet er en kjerneverdi.

Fleksibilitet er bra og noe alle verdsetter. Det tror jeg alle arbeidsgivere og arbeidstakere, uansett livssituasjon, er enige i. I Folq sin kontekst er fleksibilitet bra for både oppdragsgivere og konsulenter. Dessuten er fleksibilitet selve essensen i konsulentmarkedets eksistens.

Men er det å ta helgen når du klapper igjen macen på torsdag ettermiddag eller å ha hjemmekontor én til to dager i uken, den eneste måten å ha et fleksibelt arbeidsliv på? Eller er det for eksempel å gi over 100 % gass på jobb en bestemt periode, så du kan cruise rolig til Bahamas over en lengre periode enn fem-seks uker senere på året? Dette er to ulike sider av samme sak – noe vi ofte ser blant konsulentene som leies ut gjennom markedsplassen vår hos Folq.

Det finnes flere eksempler på folk som har valgt å starte sin egen arbeidsplass for å skape en mer fleksibel, autonom og familievennlig arbeidshverdag. Vi kjenner til flere gjennom Folq som har startet opp egen virksomhet for å skape verdens beste arbeidsplass for seg selv og andre. Dét er jo vel og bra, for ikke å snakke om forståelig for sin egen del. Men er dette overførbart til de større selskapene, der selskapets konkurranseevne, markedsandeler, lønnsomhet og vekstmål er styrende for hvilke grep ledelsen velger å gjøre?

Hvordan skal norske selskap og oppstartsbedrifter kunne konkurrere på den internasjonale scenen, hvis ressursinnsatsen og farten reduseres? Hvordan vil dette slå ut for antall arbeidsplasser og arbeidsledighet? Ny teknologi og teknologiske muligheter er tilgjengelige nærmest overalt, og vi har få naturlige fortrinn som vil redde oss fra å bli akterutseilt om vi reduserer arbeidsinnsatsen i stor skala. Så kanskje dette med fleksibel arbeidshverdag er mer realistisk på det individuelle plan, og for de få og små, fremfor i større selskaper. Fleksibilitet er mer utbredt i mindre konsulentselskaper, noe vi har førstehåndserfaring med fra selskap som vi samarbeider med.

Disse selskapene har selv valgt å skape verdens beste arbeidsplass, enten for seg selv, eller sammen med andre. En arbeidsplass der de selv kan tilrettelegge for den fleksibiliteten og balansen som de verdsetter – noe regjeringen for øvrig dessverre forsøker å spenne bein på, med innføringen av nye regler for innleie. Det er ikke like enkelt for et stort konsern eller internasjonalt selskap å skulle tilrettelegge like mye for den enkelte, eller å innføre den samme fleksible løsningen for alle ansatte. Dette kommer av flere grunner, og mest av alt fordi selskaper er mer komplekse, konkurranseutsatte og skal skape verdi for sine eiere og interessenter, og vi arbeidstakere har ulike behov og verdsetter ulike former for fleksibilitet.

For når alt er tatt i betraktning, kommer fleksibilitet i mange former. Hvordan dette området kan utnyttes til det fulle og så optimalt som mulig, er fortsatt ukjent. Der noen arbeidsplasser kanskje mener at fire dagers arbeidsuke er den ultimate løsningen for å kombinere jobb med barnehagegaloppen og eventuelt omsorgsarbeid (aka det tredje og fjerde skiftet), mener andre at fleksibiliteten kan brukes til å utvinne mer effektivitet og vekst i en bedrift.

For å illustrere sistnevnte eksempel, kan for eksempel AI nå gjøre oppgaver som før måtte prioriteres av de ansatte i en bedrift, og resultatet blir en åpen dag i uka. Denne dagen kan enten bli en fridag for de ansatte, eller en dag der de ansatte endelig kan ta fatt på den evigvarende backlogen og sørge for mer effektivitet i sjappa. Hva tror du selskapet ditt ville valgt om dere fikk dette dilemmaet som følge av økt produktivitet? Noen kan ha kjernetid på mellom kl. 09 og 15 fem dager i uka, mens andre steder, der du må være på pletten kl. 0730, er de kanskje tjent med turnusarbeid som fører til muligheten til fire dagers arbeidsuke for arbeidstakerne. Det hele koker ned til å se mer på hva du vinner og hva du forsaker som både arbeidsgiver og arbeidstaker på å innføre fire dagers arbeidsuke. Er denne løsningen riktig og ønskelig for alle? Eller er det et forsøk på å finne en løsning på mange ulike behov?

Designerne Caroline Myre Strømme og Line Moen i Studio Myre og Moen ønsket mer fleksibilitet i arbeidshverdagen. De startet eget designstudio med visjonen om nå flere mål i designkarrieren, samtidig som de gikk maks på fleksibilitet. Ved å fritt kunne sette nye arbeidsrammer kunne de nå ta de riktige prosjektene, sikre effektive driftsmetoder som fungerer for seg – og samtidig få en kalender tilpasset logistikk og familielivet. De mener også at fleksibilitet er mer enn å kunne ta seg fri.

– Vi tror at fleksibilitet handler om både funksjonelle og emosjonelle aspekter. Nå kunne vi spørre oss selv “hva må til for at jeg jobber best i dag, tross de utfordringene dagen innebærer?” Utfordringene kan være ting som møter, logistikk eller dagsform mentalt eller fysisk. Hvis man kan gi seg selv maksimal fleksibilitet til å løse dette spørsmålet, så har man maksimum effektivitet denne dagen – rett og slett. Når man driver for seg selv så vil man virkelig få oppgavene gjort, forteller Caroline og legger til:

– Vi lærte definitivt at man ikke blir det man spiser i permen, etterfulgt av latter, og fortsetter:– Men man blir det man gjør! Plutselig er man der. Forretningsideen, studioet, prosjektene men også initiativer og samarbeid vi har kunnet kaste oss med på og skape, nettopp fordi vi har fleksibilitet. Ser vi tilbake på både våre månedssprinter og år, tør jeg nesten påstå at vi har blitt dobbelt så effektiv; en sum av alle tiltakene vi har satt inn og at engasjementet nå er mye høyere. Mye spenning og rik lærdom har landet på vår CV med denne fleksibiliteten, noe “en faglig fredag” aldri ville kunne skapt.

Designer-duoen mener det er klare fordeler med å styre sin egen arbeidshverdag, som kanskje spesielt kvinner ikke alltid tror. Mer fleksibilitet i hverdagen, rom for småbarnslivets til tider uforutsigbare hverdager, kontroll over egen inntjening og hva sin egen kompetanse er verdt er noen av fordelene. Både hverdagskabalen og og jobblistene går opp på en mer behagelig og effektiv måte, og for mange også økonomien.

Det er ingen hemmelighet at markedsplassen vår bidrar til en mer fleksibel arbeidshverdag for både selvstendige konsulenter og deg som er oppdragsgiver. Vi er i kontakt med alle konsulenter som ønsker å bli en del av markedsplassen, og det er særlig to ting som går igjen som årsaker til at de har tatt steget ut i en tilværelse som selvstendige konsulenter:
1) Større frihet og autonomitet
2) Muligheten til å sitte igjen med en betydelig større del av timeprisen.

Og på motsatt side av bordet sitter du, oppdragsgiveren. Hvordan kan dette gagne deg, da? Jo, ved at du har ekspertisen og kompetansen du trenger akkurat når du trenger den. Og ikke når du ikke trenger den.