Kunstig intelligens – skaperen av neste generasjons innovasjoner

Håvard Tegelsrud

Publisert 04.04.2024

Oppdatert 05.04.2024

12 min lesetid

Denne berømte kunstig intelligensen, som finnes i skjæringspunktet mellom datavitenskap og menneskelig kreativitet, utfordrer hele tiden forestillingene vi har om hva maskiner kan og ikke kan gjøre. Den åpner døren til en verden av ubegrensede muligheter – hvor teknologi ikke bare etterligner menneskelig atferd, men også utvider vår evne til å løse komplekse problemer.

Kunstig intelligens (KI), eller Artificial Intelligence (AI) på engelsk, representerer en av de mest spennende og raskt utviklende teknologiene i vår tid. Kapasiteten til å transformere industrier, forbedre effektiviteten og til og med redde liv er uten sidestykke. Men hva er egentlig kunstig intelligens, og hvordan fungerer den?

Kunstig intelligens er teknologien bak datasystemer som er i stand til å utføre oppgaver som tradisjonelt krever menneskelig intelligens. Dette inkluderer evnen til å rasjonere, oppdage mønstre, forstå språk og lære fra erfaringer. Ved hjertet av KI ligger ideen om at en maskin kan simulere menneskelige kognitive prosesser, lære av sine handlinger og gjøre informerte beslutninger basert på data den har blitt trent på eller samler inn.

Definisjon og virkemåte av KI: Kunstig intelligens refererer til maskiner eller dataprogrammer som er i stand til å utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens. Disse oppgavene kan variere fra enkel datagjenkjenning til komplekse beslutningsprosesser og problemløsning. KI-systemer lærer fra data, identifiserer mønstre og tar beslutninger med minimal menneskelig intervensjon. Generativ AI har du kanskje også hørt om. Det er en gren av kunstig intelligens, der AI bruker data som likner på hverandre til å skape blant annet musikk, tekst og bilder.

Svak versus sterk KI: Svak KI, også kjent som smal AI, er designet og trent for en spesifikk oppgave. Digitale assistenter som Siri og Alexa er eksempler på svak KI, deres evner er begrenset til programmeringens rammer. Sterk KI, eller generell intelligens, refererer til en foreløpig ikke-realiserbar type AI som kan forstå, lære, og anvende kunnskap på tvers av forskjellige domener, på samme måte som et menneske. Dette er et langt mer ambisiøst mål som forskere fortsatt arbeider mot.

Maskinlæring og dyp læring: Kjernekomponentene i moderne KI-systemer inkluderer maskinlæring (ML) og dyp læring (en undergren av ML). Maskinlæring bruker algoritmer til å analysere data, lære av dem, og ta beslutninger basert på hva den har lært. Dyp læring, inspirert av den menneskelige hjernens nevrale nettverk, bruker store nevrale nettverk med mange lag av prosesseringsenheter, og lar datamaskiner gjenkjenne komplekse mønstre i store datasett.

Bruksområder og eksempler på KI: Fra automatisering av rutinemessige oppgaver til kompleks dataanalyse og beslutningsstøtte, spenner bruken av KI over mange felt. Eksempler inkluderer, men er ikke begrenset til, bilde- og språkgjenkjenning, selvkjørende biler, personlig tilpassede anbefalinger på nett og forbedret kundeservice gjennom chatbots.

KI er fundamentert på en rekke teknologier som gjør det mulig for maskiner å lære, forstå og handle på måter som tidligere var forbeholdt mennesker. Disse teknologiene har revolusjonert måten vi interagerer med digitale systemer på, og tilbyr en nye muligheter innen automatisering, dataanalyse og problemløsning.

Disse teknologiene sammen skaper grunnlaget for utviklingen av kunstig intelligens og er avgjørende for KIs evne til å transformere industrier og samfunn:

• Maskinlæring: Dette er kjernen i KI, som gjør det mulig for maskiner å lære fra data, identifisere mønstre og ta beslutninger med minimal menneskelig inngripen. Teknikker innen maskinlæring varierer fra enkle algoritmer til komplekse nevrale nettverk.
• Nevrale nettverk: Inspirert av menneskets hjerne, som består av nevrale nettverk av lag med knutepunkter som simulerer nevroner. Disse nettverkene kan lære og gjøre sofistikerte gjenkjennelser av mønstre og sammenhenger i store datamengder.
• Dataens rolle: For at KI skal fungere, kreves det store mengder data. Disse dataene brukes til å trene algoritmene, slik at de blir bedre til å forstå og forutsi. Kvaliteten og mengden av data er ofte avgjørende for suksessen til et KI-system.
• Dyp læring: En avansert form for maskinlæring. Dyp læring bruker store nevrale nettverk med mange lag for å behandle komplekse datasett. Denne teknologien er spesielt nyttig for bilde- og talegjenkjenning, og naturlig språkforståelse.

Ved å bruke avanserte algoritmer og dataanalyse, gjør KI det mulig å innovere på en måte som var utenkelig for bare et tiår siden. Dette har åpnet for flere måter å bruke KI på, som spenner fra effektivisering av arbeidsprosesser til forbedring av menneskelig velferd og sikkerhet.

• Næringsliv: KI driver automatisering av rutinemessige oppgaver, forbedrer beslutningsprosesser ved hjelp av prediktiv analyse og personaliserer kundeopplevelser gjennom anbefalingssystemer. Det styrker også forsyningskjeder og logistikk ved å forutse etterspørsel og optimalisere lagerbeholdning.
• Helsevesen: I helsevesenet revolusjonerer KI diagnostikk og behandlingsplaner ved å gi presisjonsmedisin basert på individuelle pasientdata. Det bidrar til tidlig oppdagelse av sykdommer gjennom bildediagnostikk og genetisk sekvensering, og forbedrer pasientomsorgen med robotassistert kirurgi og virtuell overvåkning.
• Samfunn: KI spiller en nøkkelrolle i å øke sikkerheten gjennom intelligent overvåkning og forutsigelse av kriminelle aktiviteter. Den forbedrer også mobilitet og transport ved å utvikle selvkjørende biler og optimalisere trafikkflyt. KI kan også bidra til å løse globale utfordringer, som klimaendringer, ved å analysere store datamengder for å forutse værmeldinger og effektivisere energiforbruk.

KI kan effektivisere og forbedre mange aspekter i livene våre, men det kommer ikke uten viktige etiske spørsmål og fremtidige dilemmaer. Disse spenner fra personvern og autonomi til risikoen for skjevheter og diskriminering i AI-systemene. En grundig forståelse av disse temaene er avgjørende for å sikre en ansvarlig utvikling og bruk av KI.

• Personvern og autonomi: I takt med at KI brukes mer og mer i alt fra sosiale medier til smarte hjem, vokser også bekymringene rundt personvern og tap av autonomi. KI-systemer som samler inn og analyserer personlige data, kan potensielt misbrukes eller føre til overvåkning uten samtykke.
• Ansvar og ansvarliggjøring: Når KI-systemer tar feil eller forårsaker skade, reiser det spørsmål om ansvar. Det er utfordrende å gi noen ansvar når beslutningene blir tatt av algoritmer – særlig i kritiske systemer som selvkjørende biler og medisinsk diagnostikk.
• Skjevheter og diskriminering: AI-systemer lærer fra data, og hvis disse dataene er skjeve eller fordomsfulle, kan systemene forsterke eksisterende diskriminering. Bekjempelse av slike skjevheter krever bevisst innsats i designfasen av KI-systemer.
• Fremtidens arbeidsmarked: Automatisering og KI kan føre til betydelige endringer i arbeidsmarkedet, med risiko for tap av jobber i visse sektorer. Samtidig kan det også skape nye typer jobber og behov for omskolering.
• Sikkerhet og våpenisering: Bruken av KI i militære applikasjoner og cybersikkerhet reiser spørsmål om etikk og global sikkerhet. Det er en økende bekymring for utviklingen av autonome våpensystemer og cyberangrep styrt av KI.
• Langsiktig eksistensiell risiko: Noen forskere er bekymret for at superintelligent AI kan representere en eksistensiell risiko for menneskeheten. De bekymrer seg da for at den utvikler seg utover vår kontroll eller evne til å forstå.

For å navigere i disse utfordringene kreves det en balansert tilnærming som omfatter tverrfaglig samarbeid mellom teknologer, jurister, etikere, og politikere. Det er viktig med internasjonale standarder og retningslinjer, som kan guide utviklingen av KI på en måte som fremmer menneskelig velferd og sikkerhet.

Norge er i forkant av å integrere KI i ulike sektorer, fra helsevesenet til energi og utdanning. Den norske tilnærmingen til KI fokuserer på bærekraftig utvikling, etikk og inkludering, med en særlig vekt på hvordan teknologien kan brukes til å forbedre samfunnet. Norge har et solid grunnlag for forskning og utvikling innen KI, støttet av både offentlige og private investeringer.

• Forskning og utdanning: Norge har etablert flere forskningssentre og utdanningsprogrammer dedikert til KI. Dette inkluderer innsats for å utvikle nye algoritmer og maskinlæringsmodeller, som tar hensyn til personvern og etikk.
• Næringslivet: Norske bedrifter tar i bruk KI for å øke produktiviteten, forbedre beslutningstaking og skape nye forretningsmuligheter. Spesielt innen olje- og gass, fornybar energi og maritim sektor ser vi at bruken av KI-teknologi har økt en god del.
• Helsevesenet: KI brukes til å forbedre diagnostikk, behandlingsmetoder og pasientomsorg. Norge er ledende innen digital helse og bruker KI til å analysere store helsedata for bedre sykdomsforebygging og tilpassede behandlingsplaner.
• Offentlig sektor: Den norske regjeringen fremmer bruk av KI for å forbedre offentlige tjenester, gjøre administrasjonen mer effektiv og forsterke den nasjonale sikkerheten. Dette inkluderer initiativer for smarte byer, digitalisering av offentlige tjenester og sikkerhetsløsninger.
• Etisk rammeverk og reguleringer: Norge legger stor vekt på etisk bruk av KI og har etablert retningslinjer for å sikre ansvarlig utvikling og implementering av teknologien. Dette omfatter personvern, sikkerhet og tiltak for å forhindre skjevheter og diskriminering.

Datatilsynet har utviklet en egen verktøykasse for virksomheter som bruker KI.

Med en proaktiv tilnærming til utvikling og implementering av kunstig intelligens, posisjonerer Norge seg som en ledende nasjon i å utnytte KI til det beste for samfunnet og økonomien, samtidig som landet navigerer de komplekse etiske spørsmålene teknologien reiser.

Ved kontinuerlig utvikling og implementering av KI, står vi overfor en fremtid hvor teknologi ikke bare løser dagens utfordringer, men også åpner dørene for morgendagens muligheter. Kunstig intelligens fortsetter å utvikle seg og har potensialet til å bringe om betydelige endringer i måten vi lever, arbeider og samhandler med teknologi. Mens KIs potensial er langt fra brukt fullt ut, er måten den nå brukes på en sniktitt på hvordan teknologi og menneskelighet kan gå hånd i hånd, for å skape en bedre verden i fremtiden.

Kunstig intelligens (KI) representerer et betydelig fremskritt og har potensial til å forme fremtiden på transformative måter. Ansvarlig utvikling og bruk av KI er avgjørende for å sikre at teknologien bidrar positivt til samfunnet, økonomien, og individene. Ved å adressere etiske utfordringer, skjevheter, og sikkerhetssrisikoer kan vi navigere mot en fremtid hvor KI styrker menneskelige kapasiteter og løser globale utfordringer. Norge, med sitt fokus på bærekraft og etikk, kan spille en nøkkelrolle i denne utviklingen.