Alt om universell utforming
Universell utforming handler om å utvikle digitale tjenester som fungerer for flest mulig folk – uavhengig av syn, hørsel, bevegelsesevne eller kognitive forutsetninger. Det er både et lovkrav, en kvalitetsindikator og en forutsetning for å nå hele målgruppen din.
Her forklarer vi hva universell utforming er, hvordan det gjøres i praksis, og hvorfor det bør være en naturlig del av alle digitale utviklingsprosjekter.

Hva er universell utforming?
Universell utforming (UU) betyr at digitale løsninger utformes slik at de er tilgjengelige og brukbare for alle – også for personer med nedsatt funksjonsevne. Det handler ikke om å lage spesialløsninger, men om å bygge med mangfold i tankene fra start.
Et godt eksempel er en nettløsning som fungerer like godt med tastatur som med mus. Det gjør tjenesten tilgjengelig for personer med nedsatt motorikk, men også for avanserte brukere som foretrekker tastatursnarveier. Mange tiltak som gjøres for UU, forbedrer altså også opplevelsen for majoriteten.
Hvorfor er universell utforming viktig?
Først og fremst fordi det er lovpålagt. Digitale tjenester rettet mot allmennheten må følge kravene i likestillings- og diskrimineringsloven, og innfri WCAG 2.1-retningslinjene på nivå AA. Dette gjelder både offentlige og private virksomheter, og inkluderer alt fra nettsider og apper til selvbetjeningsløsninger.
I tillegg handler universell utforming om å levere bedre kvalitet. Når du bygger for flere, skaper du løsninger som er mer robuste, forståelige og fleksible. Du reduserer også risiko for feil og behov for spesialtilpasninger i etterkant.
Og ikke minst: det er riktig å gjøre. Digitale tjenester skal være tilgjengelige for alle – ikke bare for dem som ser godt, hører godt, og klikker raskt.
Hvordan jobber man med universell utforming i praksis?
Universell utforming er ikke én enkelt aktivitet, men en kontinuerlig innsats gjennom hele utviklingsprosessen – fra idé og konseptutvikling til design, koding og testing.
- UX-designere kartlegger brukerbehov, lager tilgjengelig informasjonsarkitektur og sørger for at interaksjonen gir mening – også for dem som navigerer annerledes.
- UI-designere sikrer god kontrast, tilstrekkelig fontstørrelse, synlig fokusmarkering og en visuell stil som ikke skaper barrierer.
- Innholdsdesignere skriver klart og konsist, bruker forklarende lenketekster og strukturerer innholdet slik at det kan oppfattes med og uten skjerm.
- Frontendutviklere bruker semantisk HTML, sørger for at alle funksjoner kan brukes med tastatur, og legger til rette for støtte for skjermlesere.
- QA-ressurser tester både manuelt og automatisk, og avdekker barrierer ved hjelp av verktøy som Lighthouse, axe DevTools og skjermlesere som VoiceOver eller NVDA.
- Produktledere sørger for at universell utforming er forankret i prosjektmål, backlog og definisjonen av “done”.
Mange av prinsippene ligner på det du kjenner fra UX-design, men UU stiller enda tydeligere krav – særlig teknisk. Godt samarbeid mellom roller er derfor avgjørende.
Hvilke metoder og verktøy brukes i universell utforming?
De fleste prosjekter i Norge må forholde seg til WCAG 2.1 – Web Content Accessibility Guidelines – som beskriver hvordan løsningen skal være mulig å oppfatte, betjene, forstå og være robust for alle brukere.
Designere bruker ofte Figma-plugins som Stark eller Contrast for å sjekke fargebruk og fokusrekkefølge. Mange UI-designere jobber også i komponentbibliotek med innebygd støtte for UU, som sikrer konsistens og færre feil.
Utviklere bruker automatiserte testverktøy som axe, WAVE eller Lighthouse, men også manuelle metoder som tastaturnavigering og skjermlesertesting. Her gjelder det å kombinere verktøy med skjønn – UU er ikke noe man “bryner seg gjennom”, men en naturlig del av det å bygge digitale produkter.
Universell utforming i produktteam
UU fungerer best når det ikke ses på som en spesialistoppgave, men som en felles praksis. I et tverrfaglig team bør hver rolle ha eierskap til hvordan de kan bidra:
- Designere sørger for at grensesnittet er forståelig, strukturert og visuelt tilgjengelig.
- Utviklere bygger løsningene slik at de faktisk fungerer for hjelpemidler og alternative navigasjonsformer.
- QA fanger opp avvik og dokumenterer dem tidlig nok til at det kan rettes.
- Produktledere holder oversikten og sørger for at tilgjengelighet ikke blir nedprioritert i pressede leveranser.
Hvis teamet allerede jobber med UX-design, finnes det mange likhetstrekk i tankesett og prosess. Forskjellen er at universell utforming forholder seg til konkrete krav – og har reell konsekvens for folk når det svikter.
Hvilken kompetanse kan du leie inn via Folq?
I nettverket vårt finner du dyktige konsulenter som kan sikre at universell utforming ikke blir en ettertanke – men en integrert del av leveransen.
Blant anne de rå IT-folka våre, har vi:
- UX-designere med erfaring med UU i offentlig og privat sektor
- UI-designere som kan utforme komponentbibliotek og designsystemer med innebygd tilgjengelighet
- Frontendutviklere som koder etter WCAG og sørger for semantisk struktur, tastaturnavigasjon og støtte for skjermleser
- QA-ressurser og testere som fanger opp brudd og flaskehalser i alt fra skjemaer til skjermbilder
Alt dette kan du leie inn gjennom Folq – raskt, oversiktlig og uten unødvendig byråkrati.
Vil du få universell utforming på agendaen?
Våre dyktige designere, utviklere og produktledere er i stand til å levere på alle slags IT-prosjekter som trenger UU-kompetanse. De er tilgjengelige i flere storbyer som Oslo, Trondheim og Bergen.
Vi hjelper både oppdragsgivere og konsulenter med å finne hverandre – raskt og ryddig. Har du behov for folk som er sterke på UU i teamet ditt? Vi matcher deg med helt rå IT-folk fort som fy!
eller